Hopp til innhold

Siden 1940

Lisas historie

Et levebrød som begynte med en bilselger, en svart notatbok fra Ford og to oppskrifter på appelsin. Bla deg gjennom historien, kapittel for kapittel.

Erling Johannessen i dress, fotografert utendørs i 1930
Erling, 1930

1940Kapittel 1

Erling Johannessen Næringsmiddelfabrikk

Da krigen kom til Norge 9. april 1940, var Erling Johannessen en 46 år gammel bilselger. Erling Torleif Christian (eller Kristian) Johannessen, var født 26. september 1893. Han hadde tidligere arbeidet på Telegrafen. Der sluttet han 1. januar 1924.

På Telegrafen traff han Aslaug Charlotte Hellum. Hun var 5 år yngre og født 14. desember 1898. Aslaug ble kalt «Lisa» av sin far fra hun var ung. Bakgrunnen for dette navnet skal ha vært at hun var ganske liten av størrelse, «Stumpe Lisa». Resten av livet gikk hun bare under navnet Lisa.

  • «Erling 1930»
Erlings svarte notatbok, Fords «Salgs - Haandbog», med løse oppskriftsark
Erlings «svartebok» – topp hemmelige oppskrifter

1938Kapittel 1 – Erling starter næringsmiddelfabrikk

Erlings «svartebok»

Ford hadde gitt Erling en «Salgs - Haandbog» som et arbeidsredskap. I denne hadde han alle oppskrifter, råd og nedtegninger. I tillegg skrev han ned bilene han solgte fra 1938 til 1940, og hvilken fortjeneste han selv fikk av salgene. Boken beholdt han gjennom hele sitt yrkesaktive liv. I denne boken har vi funnet oppskrifter fra oppstarten av næringsmiddelfabrikken samt notater og råd til etterkommerne. Siste som er notert i denne boken er fra desember 1958.

Her er de to første oppskriftene i Erlings svartebok. Dette var appelsin Crem og appelsinmarmelade som ble de første produktene Erling lagde i sin nystartede fabrikk.

  • «Topp hemmelig oppskrifter»
  • «Apelsin Crem og appelsinmarmelade»
Fords logo, Lisa-logoen fra 50- og 60-tallet og dagens logo
Logoen ble inspirert av Ford – logoen på 50- og 60-tallet og dagens logo, justert i 2016

1940-talletKapittel 2 – Levebrød under krigen

Inspirert av Ford

Erling fikk etter hvert også laget en logo for produktene sine. Til sine sønner Lars og Eirik har han flere ganger fortalt at den er utformet og preget av hans fascinasjon for Fords logo.

Lisa Syltetøy ble drevet av firmaet Erling Johannessen og senere A/S Erling Johannessen frem til AS Lisa ble stiftet i 1976. Fra da av tok AS Lisa over selve produksjonsvirksomheten, mens Erling Johannessen ble eier av tomt og etterhvert fabrikkbygningen.

Til høyre er det brevark med logo både fra tiden i Trondheimsveien før 1962 da Lisa ble gjort om til AS, og fra de første årene på Gjettum i Bærum fra 1965.

  • «Logoen ble inspirert av Ford»
  • «Dagens logo, justert i 2016»
  • «Logoen på 50 og 60-tallet»
  • «Dagens etiketter knyter sammen de gamle elementene»
Produksjonslokalet med stablede bokser, falsemaskin og blandekar våren 1965
Bokser til Pals bak falsemaskinen. Våren 1965.

1965Kapittel 5 – Større lokaler og kortere reisevei

Bokser

Bokser til Pals bak falsemaskinen for tyttebærsyltetøy som ble kjøpt på slutten av 50-tallet. Boksene med grønn Lisa etikett til venstre på bildet var for Selskapsagurker som Lisa den gang produserte mye av. Blandekaret Eirik fikk tegnet i 1961 og som ble lagd av en smed i Oslo, står til høyre. Lars står på kontoret bak kontorpulten. Som vi ser ble det etter hvert ganske trangt inne i produksjonen, og utsikten fra vinduet på kontoret ble «tettet» igjen. Oppe på toppen av et skap i kontoret kan vi skimte de forskjellige etikettene. Våren 1965.

Gulvvask i fabrikken i Trondheimsveien, med tønner og trekasser
Renhold i Trondheimsveien

1960-talletKapittel 5 – Større lokaler og kortere reisevei

Renhold

Vask og renhold har alltid vært sentralt i en næringsmiddelfabrikk. Trekassene i venstre hjørnet er fulle av de tørkede eplene som Lisa etter tips fra onkel Ørnulf, kjøpte fra Kina. I tønner oppbevarte de stampet tyttebær og appelsinpulp. Før fryselagring ble vanlig, var dette måten å konservere råvarene på før de ble benyttet til produksjon av marmelade, saft og syltetøy. I tønnene var det også agurker i saltlake. Dette var et produkt Lisa i lang tid produserte mye av i Trondheimsveien. Til høyre for døren stod sukker stablet. Sukkeret ble levert fra Johan Baumann.

Levre gård på Gjettum med en gammel Morris-lastebil på gårdsplassen
Gjettum og Levre gård. Den gamle Morris lastebilen var en trofast følgesvenn for Eirik i mange år. Skiltet med fabrikkutsalg var nytt, og det samme var et fryserom som lå i kjelleren under utbygget til venstre for lastebilen.

1965Kapittel 5 – Større lokaler og kortere reisevei

Gjettum – Levre gård

Etter 25 år i Oslo og Trondheimsveien, startet altså Lisa Syltetøy den 1.juli 1965 sin virksomhet i Bærum kommune. I begynnelsen fra Levre gård på Gjettum.

Bakgrunnen for flyttingen var blant annet behovet for større lokaler fordi virksomheten og produksjonsbehovet hadde endret seg. Med større enkeltkunder som forsvaret og Pals, var det behov for både maskiner, lager og lokaler som lå til rette på en annen måte enn 3 etasje i en bygård. «Bonden» og Trond fra Trondheimsveien ble i overgangsfasen med over til Gjettum. Men etter hvert kom en helt ny arbeidsstokk inn.

Utover på 70-tallet etter at Bonden og Trond hadde sluttet, kom det etter hvert ganske mange forskjellige ansatte på Lisa. Dette var som kjent en tid da det også i Bærum var relativt vanlig med en del utagerende adferd blant ungdom. Lisa var intet unntak, og det kan vel tenkes at det i røykepausene foregikk ting som Lars og Eirik ikke alltid fikk med seg. Opp gjennom årene har det arbeidet mange forskjellige folk på Lisa. Gjennomgående har de alle vært stødige og dyktige folk på jobben.

  • «Rampa på Gjettum der man gikk opp og inn i fabrikken og fabrikkutsalget.»
Produksjonssjef Lars Ove og Små Lars i produksjonslokalet
Produksjonssjefen Lars Ove og Små Lars i 2015.

2016Kapittel 9 – Dagens drift av fabrikken

Produksjon av kjerneproduktene Lisa Syltetøy

I produksjonen der hovedbildet er tatt, er det nå Lars Ove Martinsen som er produksjonssjef.

I 2016 ble det produsert ca. 520 tonn syltetøy totalt. 260 tonn omfatter syltetøy og kakefyll til trofaste storhusholdningskunder som blant andre Pals og Stenbaks.

Det ble produsert ca. 530.000 glass og bokser som tilsvarer 260 tonn ferdig syltetøy. Av de 530.000 glassene ble 210.000 produsert i eget navn som ga 75 tonn Lisa Syltetøy. Med øvrig «m.m» produksjon ligger årlig produksjonsmengde på nærmere 600 tonn. I tillegg ble det produsert 35.000 liter saft.

Omsetningen i 2016 var på 28 millioner hvorav 21 kom fra produksjonen av saft og syltetøy.

  • «Produksjonssjefen Lars Ove og Små Lars i 2015.»

Teksten og bildene er hentet fra boken «Historien om et levebrød» om A/S Lisa Syltetøy, siden 1940. Boken kan kjøpes i fabrikkutsalget.